I disse dagene med ekstrem varme er vi mange som har utvandret til de mange strendene rundtom i landet. Deriblant jeg.. Jeg har dratt med meg unger og deres venner på stranda, fullastet med badetøy, håndklær, mat og drikke, solkrem, bøtter og spader, x antall oppblåsbare (store!) badeleker, pumpe (takk gud!) og sist men ikke minst, avisa til mor.. Har jeg glemt noe nå? Kan vel i forbifarten nevne at vi dette er en av de få tilfellene jeg faktisk ønsker meg bil igjen.. Hehe..
Så boltrer vi oss på gresslinja, ungene har nesten ikke tid å skifte tid til å skifte til badetøy, de ser på mor med verdens søteste blikk og spør om jeg vil blåse madrassen og elefanten og stolen og……… Så løper de av gårde før jeg rekker å svare, hylende av glede over å få grise å leke så mye med vann de vil, uten at mor kommer til bli sinna..
Så sitter jeg der da.. Alt ligger strødd rundt meg. Jeg drar frem kjekspakken, mp3en, bademadrass nr. 1 og pumpa og setter meg, trapper musikk i ene øret, å begynner bedagelig å blåse opp lekene en etter en mens jeg tygger på en kjeks og ser på folket rundt meg..
Merkelig tenker jeg.. Han fyren der er jo egentlig veldig kjekk. Hadde jeg møtt han ut på byen hadde han sikkert vært interresant… Men FY F*** så grusom han ser ut i bare badeshorts!!! Ansiktet har farve, hendene likeså.. Og leggene.. Men har den mannen ALDRI tatt av seg skjorta?!! Altså.. Farge på leggene, mannen HAR faktisk gått i shorts… AAUU! Hva pokker??!! Noe svi å klør på leggen! Æsj..
Tankene mine blir avbrutt av ungene som kommer for å hente leker. "Er det kaldt" spør jeg ene jentungen. "Neida" svarer hun lys i stemmen, mens hun hakker tenner så voldsomt at jeg et øyeblikk nesten ble redd de skulle falle ut. De løper glade tilbake til vannet med bademadrasse, bøtter og spader og jeg vet ikke alt.
Jeg ser meg i rundt igjen.. Den ene badestolen er ledig.. Jeg tar med meg den og avisa og vasser uti sjøen og setter meg til rette.. Der ligger jeg å dupper litt utenfor barnas verste rekkevidde og slikker sol og leser avisa mens jeg gløtter bort på barna som som med latter og synlig glede koser seg både på sand å på vann mens de samler krabber sammen med venner de nylig har blitt kjent med.. Slik holder vi på i en 5-6 timer, kun avbrutt av matpauser og nye runder med solkrem.
Før vi kan dra hjem må jeg bruke nesten en time på å tappe luften utav alle de oppblåsbare lekene vi har med og rydde å pakke alt. Det er alltid et mareritt uten like.. Det var akkurat plass når vi dro, men nå er det for lite plass.. Men til slutt er alt pakket og klart og i 8-tiden på kvelden er vi hjemme igjen.
Når vi er vel hjemme igjen, og vi alle har fått dusja og spist kveldsmat, puttes barna i seng og de sovner umiddelbart med lykkelige smil. Jeg setter meg ned og blogger kanskje litt mens jeg klør meg på leggen, å jeg tenker tilbake på dagen så må jeg si at alt slitet med forberedelsene og alt peset med å pakke ned igjen, til syvende sist så var det faktisk verdt det. De timene vi hadde på stranda var idyll! En riktig solskinnsdag 
av 5 lesere